Nyttige notaterAlfafonetisk
alfabet Politiets titler på engelsk/norsk Vett og uvett i norsk språkføring Fargekoder for motstander Abort? Ukas vers 1998
|
Historiske årstall for Israel |
|
|
Kilde: Magazinet nr. 35, 3. oktober 1997, samt Magazinets almanakk 1998. Før Kristus 1400-1200 Innvandring av israelittiske stammer. ca. 1000 Israelittisk stat grunnlegges under kong Saul. 1004-975 Kong David regjerer. 975-926 Kong Salomo regjerer. 925 Riket deles; Israel i nord og Juda i sør. 722 Israel blir assyrisk provins. 587 Juda erobres av Babylon. 166 Makkabéeropprøret. En ny jødisk stat opprettes. Etter Kristus. 70 Jerusalem og templet ødelegges av romerne. 132-135 Jødisk opprør under Bar Kochta. Endelig seier for Rom. 351 Jødisk opprør 438 Keiserinne Eudicea tillater jødene å vende tilbake til tempelplassen. 614 Det persiske imperiet. 628-633 Bysantisk periode. 633-637 Arabisk (islamsk) erobring. Jødisk forsøk på å etablere egen stat. Mellomperiode; mer eller mindre islamske perioder. 1099-1291 Korsfarerne drar til det hellige land. 1187 Salah Ed-din gjenoppretter islam i størstedelen av landet. 1244 Kharegmians (Djengis Kahn). 1260 Mamelukkene. 1260 Mongolene prøver å gjenopprette makten. 1517-1917 Det ottomanske (tyrkiske) imperiet styrer landet i 400 år. 1900-tallet 1897 Den første sionistkongressen holdes i Basel. 1917-1920 Området ligger under britisk militærstyre. Det britiske imperiet seirer over tyrkerne (ottomanerne) i 1917 og styrer i Palestina. 1917 Britene avgir den historisk viktige Balfour-deklarasjonen. Her lover man det jødiske folket å opprette en jødisk nasjonalstat i Palestina. (Det området man tenker på er det som i dag utgjør Jordan og Israel tilsammen.) 1919 Britene får i oppdrag av Nasjonenes Forbund (forløperen til FN) å gjenopprette en jødisk stat i hele det området som Palestina-mandatet omfatter. Oljen kommer inn i bildet og britene forandrer sin utenrikspolitikk. 1920-1948 Britisk mandat 1921 Av 75% av området som Palestina-mandatet omfatter, etableres en arabisk stat: Transjordania. 1947 Britene lykkes ikke med å løse Palestinaspørsmålet, men overlater problemet til FN. FN foreslår en delingsplan for det gjenværende området. Tre knapt sammenhengende områder gis til jødene (omfatter ikke Jerusalem), og tre områder gis til araberne. Jødene godtar delingen, det gjør ikke araberne. 1948, 14. mai Den britiske mandatperioden går ut. Jødene proklamerer sin selvstendighet og oppretter staten Israel. 1948, 15. mai Selvstendighetskrigen starter. Egypt, Jordan, Syria, Irak og Libanon overfaller den nye staten. 1948, 3. juni Våpenhvile. Israels territorium er noe større enn i FNs delingsplan. Jordan okkuperer Samaria og Judea (Vestbredden) og holder dette området i 19 år. Den delen av Sinai som Israel har fått, gir man fra seg i fredsforhandlingene i 1949. Sinai har ikke tidligere vært egyptisk territorium, men har bare stått under egyptisk militæradministrasjon, slik som Gaza-området. 1956 Egypt nasjonaliserer Suezkanalen. Briter og franskmenn går til angrep mot Egypt. Israel vil få slutt på terrorangrepene fra egyptisk side og gjør felles sak med de allierte. Israel inntar Gaza og Sinai, men må gi tilbake disse områdene ved våpenhvileavtalen. Fredsbevarende FN-styrker settes inn i områdene. 1964 PLO (Den palestinske frigjøringsorganisasjonen) blir stiftet i Kairo etter initiativ fra Egypt, Syria og Irak. Målet er å bekjempe Israel. 1967, juni - Seksdagerskrigen Egypts president Nasser stenger den internasjonale vannveien ved Tiranstredet (Rødehavet), og hindrer på den måten Israels handel med Afrika via kystbyen Eilat. Egypt beordrer FNs fredsbevarende styrker, som har vært stasjonert i Sinai siden 1957, til å forlate området. Deretter drar Egypt sine styrker opp til Israels grense. Israel har tidligere gjort det klart at en slik handling kommer til å bli betraktet som en krigshandling. Israel går til angrep. Den første dagen setter de halvparten av Egypts flystyrke ut av funksjon på bakken. Golanhøydene, som ble betraktet som uinntakelige blir befestet av Syria. Ved Genesaretsjøen befinner syrerne seg på en høyde av 400-500 m.o.h., og lengre nord, ved Hermonfjellet, på 2000 m.o.h. Herfra gjennomfører de stadige terrorangrep ned mot den israelske siden. Israelske barn bor i bunkers. Israelerne er i første omgang defensive i nord-øst mot Syria, men når trykket letter mot Egypt, går Israel til offensiv mot Golan. Israel tar Golanhøydene og gjør slutt på 19 års beskytning mot bosettingene i nord. Israel har lovet ikke å angripe Jordan om de holder seg utenfor krigen. Men allerede den første dagen åpner Jordan ild i Jerusalem. Israel går til motangrep. Jordan får forsterkninger fra Irak. Israel inntar den delen av Jerusalem som har tilhørt Jordan siden 1949. Det øvrige arabiske engasjementet i denne krigen omfatter Saudi-Arabia, De arabiske emirater, Libya, Algerie og Marokko, støttet av sovjetiske rådgivere. Under seksdagerskrigen inntar Israel den østre delen av Jerusalem og utvider sitt landområde med Golanhøydene, Samaria-Judea, Sinaihalvøya og Gaza. 1967, august Araberlandene holder møte i Khartoum. De formulerer sin holdning til Israel i tre negative punkter:
1969-1970 Utmattelseskrigen langs Suezkanalen varer ett år. 1973, oktober Yom Kippur-krigen. Samordnet arabisk angrep mot Israel som har store deler av sin hær demobilisert på grunn av løvhyttefesten. Israels fortsatte eksistens er alvorlig truet allerede etter en ukes tid. På Golanhøydene mot Syria kjemper én mann mot tjue i startfasen. Syria har 1200 tanks mot Israels 70. Jordan holder seg utenfor krigen og bidrar bare til den felles arabiske innsatsen. Etter 3-4 uker begynner krigen å snu til Israels fordel. Etter krigen kontrollerer Israel et større område enn tidligere. 1979 Fredsavtalen med Egypt innebærer at Israel frem til 1982 litt etter litt skal gi tilbake Sinaihalvøya til Egypt. 1980 Israel bomber et kjernekraftverk i Irak for å stoppe produksjon av atomvåpen. 1982 Israel invaderer den sørlige del av Libanon og slår ring rundt Beirut for å ødelegge PLOs hovedkvarter, beslaglegge våpenlager og få slutt på stadige angrep mot det nordlige Galilea. 1987, desember Intifadaen, det palestinske opprøret, begynner i Gaza og sprer seg til Samaria og Judea. 1991 I forbindelse med Golfkrigen angriper Irak Israel med 39 Scud-raketter. Ingen gjengjeldelse fra Israels side. 1993 Fredsavtale med PLO. 1994 Fredsavtale med Jordan. 1995, 4. november Statsminister Yitzhak Rabin blir myrdet. 1996, 2. juni Benjamin Netanjahu blir valgt til statsminister. 1997 Striden om Jerusalem seiler opp på grunn av Israels utbygging på Har Homa. Sist oppdatert: 08. januar 2002 |