Historiske årstall for Israel

Kilde: Magazinet nr. 35, 3. oktober 1997, samt Magazinets almanakk 1998.

Før Kristus

1400-1200

Innvandring av israelittiske stammer.

ca. 1000

Israelittisk stat grunnlegges under kong Saul.

1004-975

Kong David regjerer.

975-926

Kong Salomo regjerer.

925

Riket deles; Israel i nord og Juda i sør.

722

Israel blir assyrisk provins.

587

Juda erobres av Babylon.

166

Makkabéeropprøret. En ny jødisk stat opprettes.

Etter Kristus.

Jerusalem og templet ødelegges av romerne.

132-135

Jødisk opprør under Bar Kochta. Endelig seier for Rom.

351

Jødisk opprør

438

Keiserinne Eudicea tillater jødene å vende tilbake til tempelplassen.

614

Det persiske imperiet.

628-633

Bysantisk periode.

633-637

Arabisk (islamsk) erobring. Jødisk forsøk på å etablere egen stat.

Mellomperiode; mer eller mindre islamske perioder.

1099-1291

Korsfarerne drar til det hellige land.

1187

Salah Ed-din gjenoppretter islam i størstedelen av landet.

1244

Kharegmians (Djengis Kahn).

1260

Mamelukkene.

1260

Mongolene prøver å gjenopprette makten.

1517-1917

Det ottomanske (tyrkiske) imperiet styrer landet i 400 år.

1900-tallet

1897

Den første sionistkongressen holdes i Basel.

1917-1920

Området ligger under britisk militærstyre. Det britiske imperiet seirer over tyrkerne (ottomanerne) i 1917 og styrer i Palestina.

1917

Britene avgir den historisk viktige Balfour-deklarasjonen. Her lover man det jødiske folket å opprette en jødisk nasjonalstat i Palestina. (Det området man tenker på er det som i dag utgjør Jordan og Israel tilsammen.)

1919

Britene får i oppdrag av Nasjonenes Forbund (forløperen til FN) å gjenopprette en jødisk stat i hele det området som Palestina-mandatet omfatter. Oljen kommer inn i bildet og britene forandrer sin utenrikspolitikk.

1920-1948

Britisk mandat

1921

Av 75% av området som Palestina-mandatet omfatter, etableres en arabisk stat: Transjordania.

1947

Britene lykkes ikke med å løse Palestinaspørsmålet, men overlater problemet til FN. FN foreslår en delingsplan for det gjenværende området. Tre knapt sammenhengende områder gis til jødene (omfatter ikke Jerusalem), og tre områder gis til araberne. Jødene godtar delingen, det gjør ikke araberne.

1948, 14. mai

Den britiske mandatperioden går ut. Jødene proklamerer sin selvstendighet og oppretter staten Israel.

1948, 15. mai

Selvstendighetskrigen starter. Egypt, Jordan, Syria, Irak og Libanon overfaller den nye staten.

1948, 3. juni

Våpenhvile. Israels territorium er noe større enn i FNs delingsplan. Jordan okkuperer Samaria og Judea (Vestbredden) og holder dette området i 19 år. Den delen av Sinai som Israel har fått, gir man fra seg i fredsforhandlingene i 1949. Sinai har ikke tidligere vært egyptisk territorium, men har bare stått under egyptisk militæradministrasjon, slik som Gaza-området.

1956

Egypt nasjonaliserer Suezkanalen. Briter og franskmenn går til angrep mot Egypt. Israel vil få slutt på terrorangrepene fra egyptisk side og gjør felles sak med de allierte. Israel inntar Gaza og Sinai, men må gi tilbake disse områdene ved våpenhvileavtalen. Fredsbevarende FN-styrker settes inn i områdene.

1964

PLO (Den palestinske frigjøringsorganisasjonen) blir stiftet i Kairo etter initiativ fra Egypt, Syria og Irak. Målet er å bekjempe Israel.

1967, juni - Seksdagerskrigen

Egypts president Nasser stenger den internasjonale vannveien ved Tiranstredet (Rødehavet), og hindrer på den måten Israels handel med Afrika via kystbyen Eilat. Egypt beordrer FNs fredsbevarende styrker, som har vært stasjonert i Sinai siden 1957, til å forlate området. Deretter drar Egypt sine styrker opp til Israels grense. Israel har tidligere gjort det klart at en slik handling kommer til å bli betraktet som en krigshandling.

Israel går til angrep. Den første dagen setter de halvparten av Egypts flystyrke ut av funksjon på bakken.

Golanhøydene, som ble betraktet som uinntakelige blir befestet av Syria. Ved Genesaretsjøen befinner syrerne seg på en høyde av 400-500 m.o.h., og lengre nord, ved Hermonfjellet, på 2000 m.o.h. Herfra gjennomfører de stadige terrorangrep ned mot den israelske siden. Israelske barn bor i bunkers. Israelerne er i første omgang defensive i nord-øst mot Syria, men når trykket letter mot Egypt, går Israel til offensiv mot Golan. Israel tar Golanhøydene og gjør slutt på 19 års beskytning mot bosettingene i nord.

Israel har lovet ikke å angripe Jordan om de holder seg utenfor krigen. Men allerede den første dagen åpner Jordan ild i Jerusalem. Israel går til motangrep. Jordan får forsterkninger fra Irak. Israel inntar den delen av Jerusalem som har tilhørt Jordan siden 1949. Det øvrige arabiske engasjementet i denne krigen omfatter Saudi-Arabia, De arabiske emirater, Libya, Algerie og Marokko, støttet av sovjetiske rådgivere.

Under seksdagerskrigen inntar Israel den østre delen av Jerusalem og utvider sitt landområde med Golanhøydene, Samaria-Judea, Sinaihalvøya og Gaza.

1967, august

Araberlandene holder møte i Khartoum. De formulerer sin holdning til Israel i tre negative punkter:

Ingen fred med Israel
Ingen forhandlinger med Israel
Ingen anerkjennelse av Israel

1969-1970

Utmattelseskrigen langs Suezkanalen varer ett år.

1973, oktober

Yom Kippur-krigen. Samordnet arabisk angrep mot Israel som har store deler av sin hær demobilisert på grunn av løvhyttefesten. Israels fortsatte eksistens er alvorlig truet allerede etter en ukes tid. På Golanhøydene mot Syria kjemper én mann mot tjue i startfasen. Syria har 1200 tanks mot Israels 70. Jordan holder seg utenfor krigen og bidrar bare til den felles arabiske innsatsen. Etter 3-4 uker begynner krigen å snu til Israels fordel. Etter krigen kontrollerer Israel et større område enn tidligere.

1979

Fredsavtalen med Egypt innebærer at Israel frem til 1982 litt etter litt skal gi tilbake Sinaihalvøya til Egypt.

1980

Israel bomber et kjernekraftverk i Irak for å stoppe produksjon av atomvåpen.

1982

Israel invaderer den sørlige del av Libanon og slår ring rundt Beirut for å ødelegge PLOs hovedkvarter, beslaglegge våpenlager og få slutt på stadige angrep mot det nordlige Galilea.

1987, desember

Intifadaen, det palestinske opprøret, begynner i Gaza og sprer seg til Samaria og Judea.

1991

I forbindelse med Golfkrigen angriper Irak Israel med 39 Scud-raketter. Ingen gjengjeldelse fra Israels side.

1993

Fredsavtale med PLO.

1994

Fredsavtale med Jordan.

1995, 4. november

Statsminister Yitzhak Rabin blir myrdet.

1996, 2. juni

Benjamin Netanjahu blir valgt til statsminister.

1997

Striden om Jerusalem seiler opp på grunn av Israels utbygging på Har Homa.

Sist oppdatert: 08. januar 2002

Nyttige notater

Historiske årstall for Israel