Onsdag 4. mars

Avreisedagen! Vi stod om 07:35 og jeg gikk først i dusjen for en gangs skyld. Vi satte all bagasjen inn til Tone og Lars på 505, og vi så på møtet i går på videoen før vi gikk ned og spiste frokost kl 9. Etter frokost dro vi ut med tuk-tuk for å handle. Først vekslet vi litt, langt opp i etasjene, på det innerste kontoret i et forretningsbygg. Det tok litt tid, nok til at vi måtte sette oss og vente litt. Lars leste Business World så lenge, men det så ikke ut til at han fant noe interessant.

På vei til handlesenteret Så kjørte vi autorickshaw videre til et mer vestlig handlesenter og det var jo litt skuffende. Men men, vi gjorde det beste ut av det. Jeg fikk kjøpt noe til Inger Johanne og litt skokrem og batterier. 26 Rs for 2 AA batterier er ikke akkurat dyrt.

Tilbake på hotellet fikk vi brosjyrer om Mission For the Interior, Benjamins organisasjon. Vi har planer om å støtte arbeidet med et månedlig beløp, så vi trenger å finne ut hvordan vi billigst mulig kan overføre pengene.

Christopher hadde vært og sett på et stykke jord som Benjamin vurderer å kjøpe og tatt jordprøver og prøver av vekstene. Han skal ta det med til Norge og få det analysert og gjøre en vurdering for Benjamin, som har planer om å dyrke appelsiner der.

Rolf Daniel fant en gitar som han stemte opp og spilte på mens Tone, Inger, Glyn og Benjamin snakket om å synge og bruke stemmen til forskjellige former for sang.

På veien hjem snakket vi om amerikanere og plastiske operasjoner og slikt. Vi hadde også tenkt å dra og se på slanger, men det er visst ikke sikkert de har noe slikt her. Men kanskje vi får sett noen tigre og elefanter og slikt. Vi får se. Noen vil gjerne handle litt mer også, i et mer indisk strøk. Håper de tåler å vente på at jeg blir ferdig på do.

Filemon, Francis' sønn, tok med Rolf Daniel, Lars Erik og meg til et par dyrehager/parker etter lunsj. Francis er lærer på bibelskolen, der vi spiste lunsj.

Først var vi i Maharajbagh - King's Garden. Der så vi hjorter, en tiger, løver, leoparder, bjørner, ekorn, aper, påfugler, duer og gjess. Men ikke slanger og elefanter. Stedet var nokså forfallent, men det var jo også en interessant observasjon. Det kostet en rupee for hver å komme inn.

Etterpå var vi innom en park til, men der var det bare hjorter. Både de små, brune med prikker på og noen store, mørke. Denne parken hadde gratis adgang.

På vei tilbake gikk rickshaw'en tom for bensin, så vi måtte bytte. Turen kom på kanskje 100 rupees til sammen. Vi dro opp på rommet for å kule'n litt da vi kom tilbake, der fant vi Christopher.

Søstrene hadde vært ute og handlet mens vi var ute og kom tilbake og tok bilde av oss brødrene i senga.

Vi fikk oss en siste hjerte-til-hjerte prat med Benjamin, som igjen understreket at det er bedre å stelle godt med de besøkende så de kan være friske og effektive enn at de skal lide og bli syke og Benjamin og folka må ta seg av dem i stedet.

Og vi fikk med hilsner til Tormod og Åge og menigheten.

Han understreket også igjen at bare det at vi kommer og er der er en velsignelse for de lokale folka. Mange landsbypredikanter f.eks., er frustrerte og slitne, og det betyr enormt at noen kommer og ber for dem, legger hendene på dem og viser dem kjærlighet. I mange landsbyer er det kanskje bare én famile kristne, og det kan være ganske tøft. Så når da noen kommer langveisfra og oppmuntrer dem betyr det utrolig mye.

Så gikk vi ned og sa farvel til Glyn og Betty Thomas, Bernhard, Francis og Benjamin en gang til. De skulle avgårde på møte der vi var i går og dro 18:30. Vi gikk for å få litt toast og brus før vi drar til flyplassen 19:30. I dag fikk vi faktisk brus med en gang, og det var utrolig rask service. Men de hadde bare én kelner i dag, så det er vel løsningen.

Bussen gikk som den skulle og vi ankom flyplassen og fikk sjekket inn på "Jetterveis", som de sa, det betyr "Jet Airways". Vi rakk akkurat gjennom sikkerhetskontrollen med Christophers jukseleatherman. Turen gikk greit, maten var grei. Like etter takeoff bremset de litt ned, men ga på igjen etter noen minutter. Et sted var det temmelig humpete også, men vi kom gjennom og hadde en grei landing. Bagasjen kom med en gang, og en dame fra Swissair møtte oss og fulgte oss ut til bussen som går til den internasjonale flyplassen. Vi har tre timer på oss.

Vi havnet i feil ende av køen til sikkerhetssjekken, så vi fikk litt av en jobb med å trenge oss gjennom. Men det gikk greit. Etterpå gikk dataanlegget ned rett før de fikk skrevet ut Toves boarding pass, så Lars Erik måtte vente en stund. De skulle ha 100 Rs pr. hode i ekstra avgift også, så litt tid tok det å komme gjennom. Mens vi ventet snakket Tove med en dame som tok imot Jesus og ble frelst. Hun jobbet på flyplassen og var helt klar.

Vi fylte ut disembarkationskjemaet og gikk gjennom immigrasjonskontrollen og fikk stemplet boarding passet i tollskranken. Mye papir og stempler, ja. Jeg kom greit gjennom den siste sikkerhetskontrollen også, og fant en OK europeisk do. Ikke akkurat lekker, men innenfor grensen for hva man kan tåle. Jeg dekket det verste med dopapir og lot det stå til, hvilken lettelse! Flyplassen heter forøvrig Sahar iflg. stemplet i passet. Etter dobesøket hadde de andre kommet og var i ferd med å innta kjeks og appelsiner og cola.

Og nå er klokka langt over 24, så det er på tide å bytte dag!