Lørdag 28. februar

Toget var framme i Hyderabad før det ble lyst, antakelig i 6-tida. Vi kom oss greit av, og etter litt leting fant Christopher Sofias briller under senga hennes. Det var mye folk på stasjonen, og mer enn nok av villige bærere. Men beskjeden fra Benjamin var klar: Ikke la noen røre bagasjen deres! Vi ble kjørt til Ramada hotell, et strøkent hotell med rent bad og bra toalett. Det ble tid til en rask dusj før vi gikk ned og spiste frokost. Frokosten var grei, jeg spiste horn med syltetøy og ananasjuice.

Vi veksla en del dollar etter frokost, og fikk en kilo rupees tilbake. Vel kanskje ikke så mye, men det ble en ganske kraftig bunke. 11535 rupees i hovedsakelig 50 og 100 sedler. Vi delte dem på rom 406 etterpå. Magen er litt i ulage, men ikke så verst. Det hjalp med en dag i Narsapur med Benjamin og Magdalenas mat og litt rikelig å drikke. Ei glad jente med dukke

Etterpå dro vi innom kåken til Benjamin og Magdalena, det var litt av et hus! Men de hadde arvet det etter faren til Magdalena. Vi tok med oss noe leker og godteri og dro ut til et barnehjem som Benjamin driver. Vi fikk filmet litt unger og leker og greier, slik at vi har noe å vise barna i menigheten hjemme.

Vi fikser PC'n. Etter besøket dro de andre for å handle mens jeg ble igjen for å kikke på PC'n til Benjamin sammen med Ravi, datamannen hans. Benjamin jr. var også med på moroa. En av medarbeiderne til Benjamin kom forøvrig ut av en bil med en rød "Posten"-tskjorte. Og jeg begynner å bli skikkelig søvnig. Det hadde vært deilig med en time eller to på øyet nå. Får håpe jeg klarer å holde meg våken.

Vi måtte fikle en del med maskinen før vi fikk den på lufta, det manglet jumpere på diskene og CD-spilleren, så de fungerte ikke. Men etter å ha satt på jumpere og fdisk'et og formattert disken og installert Windows 95 på nytt virket alt som det skulle.

Etterpå kjørte Ravi og jeg autorickshaw tilbake til hotellet, hvor han slapp meg av. Det kom på noen og tredve rupees, tror jeg, for en tur på 10-15 minutter. Jeg prøvde å ringe de andre, men jeg traff bare en Tove i ørska, så da leser jeg litt i stedet.

De andre kom rundt halvseks-seks, og de hadde fått handlet både det ene og det andre. Christopher hadde vært med Sofia og sett på juveler eller noe slikt, og Lars Erik hadde kjøpt vakre perler til Tone, så nå var hun fornøyd.

Jeg sov til de andre kom tilbake, og vi dro fra hotellet rundt sju. Som vanlig fylte vi bilene til bristepunktet på vei til jernbanestasjonen, og i dag var det Benjamin som kjørte. Trafikken i Hyderabad er mye roligere enn på landsbygda, kanskje fordi den er så mye tettere.

Det var et stykke å gå langs perrongene, og mye bagasje hadde vi, så vi fikk litt trim.

Kupeen var omtrent som i går, men gardinene var litt penere. Nå sitter vi sammen med Jaap og diskuterer prisen på safran. Sofia har kjøpt en del safranesker, 40 Rs for 1/2 gram. Og vi spiser kjeks og drikker brus som vi ribba minibaren på hotellet for.

Rolf Daniel og Jaap diskuterer lovsang i India kontra vesten, og hvorvidt lovsangen er mekanisk eller tilbedende av hjertet. Vi ser også at tankesettet er veldig forskjellig. Hvis en tør å be for noen på gata i vesten tror folk en er sprø, hvis en gjør det samme i India kan en holde på hele natta og be for folk.

Det rare med indiske tog er at alle plassene er reservert for en som heter Nosmo King. Pussig.

Og i morgen våkner vi forhåpentligvis opp i Nagpur, friske og opplagte.