Onsdag 25. februar

I dag stod vi opp rundt 8 og spiste frokost, egg og toast som vanlig. Vi hadde en kort bønnestund før vi kjørte avgårde i 3 biler, en personbil, en jeep og en minibuss.

Vi kjørte langs en elv eller kanal, og det var mye spennende å se langs veien; bading av kuer og mennesker, f.eks. De bruker det samme vannet til å bade i som de bruker til mat og klesvask og drikke. Det koster å bli tilkoplet byens vannverk, så det har de færreste råd til.

En vanlig situasjon i trafikken. Trafikken er fremdeles like fascinerende, med sykler, mopeder, scootere, traktorer, lastebiler og fotgjengere om hverandre. Her gjelder "survival of the biggest", å tute med hornet betyr "her kommer jeg og jeg stopper ikke for noen pris".

Det er nydelige palmerader langs markene, som er kraftig grønne. Det er rismarker iflg. Benjamin, som sitter i baksetet sammen med Magdalena. Jeg sitter foran sammen med sjåføren. Det slår meg igjen hvor grønt og frodig dette landet er.

Forøvrig har de fartsdempere her også, ganske effektive. De brenner mye her, ofte kan man kjenne lukten av brent et eller annet. Sikkert sunt å puste i. Vi skal kjøre 4 timer nå, fra Narsapur til et annet sted, Rajahmundry (uttales Radsjamandri).

De fleste mennene går kledt i lyse, grå og brun-beige klær, men kvinnene er utrolig flotte i sine fargerike sarier. Det er mange som bor i hytter av strå og leire, med palmetekte tak.

Der vi kjører nå holder de på å utvide veien, alt foregår for hånd, med små spader og hakker. Men de hadde en maskinell veivals, da. Sykler i ymse varianter er hovedtransportmidler for mannen i gata. Det er ikke uvanlig å finne sykler med hele familien, en unge på stanga, far på setet, og mor og minstemann på bagasjen. I dag er det hindufestival, så trafikken er litt roligere. Undres hvordan det er ellers!

Vi var framme på hotellet i Rajahmundri litt før 12, og Christopher og jeg bor på rom 416. Rommet er greit, med air condition og vifte i taket. Toalettet er desinfisert for vår sikkerhet. Og det lå en Gideonbibel i hylla mellom sengene. Til lunsj fikk vi suppe, ris og kylling, og is til dessert. Etter lunsj slappet vi av en times tid før vi dro avgårde til en landsby et par timers kjøring unna. Christoffer og jeg satt som fyrster i baksetet på en personbil mens de andre kjørte jeep.

Ivrige unger vil gjerne fotograferes. Vel framme fikk vi i oss litt kjeks og vann før vi kjørte noen minutter til dit vi skulle. Vi kom inn i en slags forgård hvor de hadde rigget opp et provisorisk lydanlegg på gjerdet. Antakelig hadde de fleste ikke sett en hvit mann før, vi vakte i hvert fall adskillig oppsikt. Alle ungene satte seg på bakken på "gata" utenfor gjerdet, og etterhvert kom det mange voksne også.

Sverre preker Tone begynte med å fortelle om da Jesus mettet 5000, etterpå gjorde jeg et tappert forsøk på å forkynne evangeliet. Avbrutt av et strømbrudd og litt generell uro gikk det ganske greit. Bikkjene gjødde, ungene bråkte. Etter meg kom Sofia på, etterfulgt av Tove og noen sanger. Tone dro inn garnet til slutt, og veldig mange ville ta imot Jesus.

Det var utrolig spesielt å være der, vi kunne virkelig se håpet i øynene deres etterhvert som vi fortalte om Jesus. Vi hadde en flink tolk som hjalp oss. Magdalena lo godt da Tone dro igang med et forsøk på indisk versjon av "Higher, higher", men det slo an blant publikum.

Til slutt fikk vi be for alle som ønsket det.

Turen tilbake gikk greit, selv om det var trangt med 3 bak. Luften langs veiene er ganske full av eksos og støv og andre spennende lukter. Og ustanselig er det spennende forbikjøringer. Man blir litt immun av sånt, jeg tror ikke jeg kommer til å bli bekymret for forbikjøringer mer...

Vi var tilbake på hotellet litt over 23, og Tone bestilte kyllingsandwich til oss. Det var majones på så bare Lars Erik spiste alt. Tone og jeg nøyde oss med toasten, bortsett fra at jeg spiste potetgullet.